Dag 6 i Moldova – Vorniceni

Søndag 28. april skulle vi tilbake til Vorniceni for å holde møte i menigheten til pastor Spiridon Cozaru og hans kone Stefanie. Møtet ble holdt i et bygg som tidligere hadde vært brukt til trevarehandel, og hvor det unge paret Simon og Eliza nå bor.

Menigheten hadde hatt et møte kl. 10, og vi var invitert til å holde kveldsmøte kl. 16. Det er vanlig at de har to møter på søndager. Pastorparet har adoptert totalt ni barn, og på møtet deltok fire av barna, som spilte gitar sammen med Stefanie.

Vi ble hentet ved hotellet kl. 15 av vår guide og sjåfør, og kjørte direkte til Vorniceni.

Etter at Spiridon hadde åpnet møtet, og Simon og Eliza hadde sunget en sang, var det klart for Terje. Han hadde med seg munnspill og spilte en enkel norsk sang som han ønsket å lære bort: «Jesus, du er min». Forsamlingen gjentok ordene på norsk så godt de kunne, og deltok sammen med Terje i sangen.

Deretter vitnet Simon kort om en opplevelse han hadde som åtteåring, da han så Jesus. Jesus hadde sagt: «Jeg er veien, sannheten og livet», og dette hadde fulgt Simon hele livet.

Så gikk Hans Inge fram og forkynte de gode nyhetene om Jesus. Han leste fra Romerne 3,23: «Alle har syndet». Deretter oppfordret han alle som trodde på dette budskapet til å løfte hånden. Han så at ikke alle løftet hånden, og sa da at vi denne dagen skulle be både for frelse og for syke.

Hans Inge delte også sitt eget vitnesbyrd og fortalte at han selv hadde vært en synder, men hadde omvendt seg og kommet til Jesus. Han forklarte enkelt hvordan vi må åpne hjertet vårt og si ja til Jesus. Han oppfordret dem som ikke var frelst, til å komme frem og snakke med pastoren etter møtet.

Videre leste han fra Romerne 10,9–10 om å tro i hjertet og bekjenne med munnen. Per hvisket til Hans Inge at vi burde spørre om noen ønsket å bli frelst der og da. Hans Inge skulle til å be Per dele noen erfaringer fra Romania og Moldova, og var i ferd med å avslutte.

Da tok Tudor ordet og sa at det var flere som ønsket å bli frelst, og at de burde komme frem med en gang. Han ba alle reise seg, og Hans Inge sa at de som ønsket frelse, skulle løfte hånden. Flere rakk opp hånden, og fire personer kom frem.

De gjentok etter Hans Inge en frelsesbønn: «Jesus, jeg er en synder. Jeg omvender meg og kommer til deg.» Etterpå ba Hans Inge for hver enkelt.

Deretter gikk Per frem og talte om viktigheten av å ha Jesus i hjertet, og minnet om at det er stor glede i himmelen når en synder vender om. Han vitnet også om flere mirakler han hadde opplevd i Romania.

Så var det tid for forbønn for syke, og mange kom frem for å få hjelp fra Jesus. Mot slutten fikk Terje en innskytelse om å velsigne barna. Han ba alle barna komme frem og holde hverandre i hendene, og vi ba sammen for dem.

Etter bønnen fortalte en av guttene at han hadde kjent en varme strømme gjennom kroppen.

Møtet varte i omtrent to timer, og ble avsluttet etter at alle som ønsket forbønn hadde fått det.