Dag 5 i Moldova – Sărata‑Galbenă og Cania

Vi ble hentet på hotellet av vår sjåfør og guide, Tudor, kl. 12.00. Denne dagen hadde vi en lang reise foran oss. Turen gikk helt sør i Moldova, mot grensen til Romania. Det ble omtrent to timers kjøring hver vei – totalt rundt 340 kilometer tur‑retur.

Etter cirka 45 minutters kjøring stoppet vi i Sărata‑Galbenă for lunsj. Terje hadde vært her tidligere på misjonsturer. Restauranten Manana drives av kristne, og kvinnen som serverte oss, hadde selv tidligere mottatt støtte og hjelp fra Misjon Uten Grenser.

Et møte utenfor restauranten

Da vi gikk ut av restauranten, kom det kjørende en mann i rullestol. Han var sterkt forkrøplet, men kjente igjen Terje fra tidligere og hilste på ham. Med frimodighet gikk Hans Inge bort til mannen og begynte å vitne om Jesus – om at Jesus helbreder, og at han ikke gjør forskjell på mennesker. Vi fikk be og velsigne ham.

Etter bønnen spurte vi mannen hva han opplevde at Jesus gjorde med ham. Deretter ba vi ham forsøke å gjøre noe han ikke hadde kunnet før. Da bøyde han ryggen fremover.

Han snakket russisk, men ikke engelsk, og ba oss snakke inn på telefonen hans slik at han kunne oversette. Da vi spurte hva han hadde opplevd, svarte oversettelsen på engelsk:

“I felt warmth. I felt the Lord was working on my body. I gave everything into God’s hands.”

Møte med Valentina – en trofast tjenestekvinne

Vi kjørte videre til området før Leova, hvor vi skulle møte Valentina. Hun er en trofast tjenestekvinne for Herren, leder bibelundervisning for kvinner og har vært med å starte tre menigheter. Hun får støtte fra Misjon Uten Grenser, som hjelper rundt 600 barn og kvinner i området. Guiden vår beskrev henne som «en Lydia i vår tid» – et menneske med et åpent hjem og et brennende hjerte for Herren.

Sammen besøkte vi tre fattige hjem.

Første hjem

Vi møtte en kvinne med tre barn. Mannen hennes hadde tatt sitt eget liv, og hun var sterkt preget – både fysisk og psykisk. Hun slet også med alkohol. Hun åpnet hjertet sitt for Jesus, og vi ba for henne og barna. Smertene i bena forsvant, og gleden var stor. Vi ga familien mat, samt kjeks og sjokolade til barna.

Andre hjem

I det neste hjemmet møtte vi en eldre kvinne som hadde omsorgen for barnebarnet sitt, fordi barnets foreldre var alkoholikere og ute av stand til å ta ansvar. Bestemoren var troende, men slet selv med sterke smerter: utslitte knær, smerter i hofter og rygg. Gutten var sterkt nærsynt og hadde også problemer med hørselen.

Vi ba for både henne og barnebarnet. Jesus var nær, og kvinnen ble rørt både i kropp og sinn. Smertene i knærne forsvant, og hun strålte av glede.

Tredje hjem

Vi skulle besøke en familie med én sønn, men da vi kom fram, var gutten alene hjemme. Han fortalte at foreldrene hadde blitt redde og forlatt huset da de hørte at noen skulle komme med hjelp. Valentina kjente familien og forklarte at både angst og alkohol var en del av deres utfordringer.

Vi velsignet gutten og familien i bønn før vi dro videre.

Cania – møte i menigheten

Deretter kjørte vi videre til området Leova og tettstedet Cania. Her møtte vi pastor John og hans kone. Menigheten ble etablert for 16 år siden. Det første lokalet ble etter hvert for lite, og et nytt og større bygg ble reist for tre år siden. Kirken var lys, moderne og innbydende, og vi ble tatt imot med stor varme og kjærlighet.

Pastoren overlot hele møtet til oss. Vi presenterte oss selv og delte om vårt oppdrag i Moldova, samt vitnesbyrd om hva Jesus allerede hadde gjort på turen.

Deretter inviterte vi til forbønn. Pastoren ba alle som var syke, om å komme fram, og nesten hele forsamlingen stilte seg i forbønnskø. Vi delte oss i tre team og ba for mange ulike behov. Også her opplevde vi sterkt Herrens nærvær og hans kjærlige gjerning. Mange ble berørt og satt fri.

Simon delte et enkelt og frimodig budskap om at Jesus helbreder, og vi tror at alle som kom fram, ble møtt av Jesus denne kvelden.

Et sterkt øyeblikk på slutten

Mot slutten av møtet kalte Hans Inge fram en gutt som satt bakerst i lokalet. Han fortalte at han hadde vondt i ryggen. Simon og Hans Inge ba for ham, og smertene forsvant. Deretter ble han ledet i en enkel bønn om renselse i Jesu blod. Gutten begynte å gråte og ble tydelig sterkt berørt av Guds nærvær.

Han satte seg igjen, men etter en stund kom han frem på nytt og vitnet om at han hadde omvendt seg i sitt hjerte.

Da gikk Per bort til gutten og begynte å tale i tunger – på fransk. Ingen av oss andre forsto språket, men gutten forsto det som ble sagt. Da vi ba Tudor oversette, fortalte gutten at Herren hadde talt til ham og sagt at han måtte overgi seg helt til Gud, ikke streve så hardt i egen kraft, men tjene Herren og stole på at Gud forsørger.

Jesu ord ble levende for oss alle:

«Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg.»

Jesus er den gode hyrde og har omsorg for sine.

Denne dagen ble en sterk og opplevelsesrik dag, fylt av Jesu kjærlighet og hans gjerning blant folket i denne regionen.