Dag 4 i Moldova – Vorniceni og Lozova

Denne dagen reiste vi litt lengre enn tidligere, til landsbyene Vorniceni og Lozova. Vi startet dagen med en god frokost kl. 08.00, før vi samlet oss på rommet til Terje kl. 09.00 til bønn og forberedelse. Bønneemnet for dagen var at Jesus skulle gjøre mirakler blant oss – noe vi også fikk oppleve på sterkt vis.

Vår sjåfør og guide, Tudor, hentet oss på hotellet kl. 12.00. Derfra kjørte vi til Vorniceni, en tur på omtrent halvannen time. Underveis stoppet vi for å handle inn mer mat til familiene vi skulle besøke, samt sjokolade, kjeks og frukt til barna.

Vorniceni

I Vorniceni møtte vi pastor Spiridon ved et bygg like ved veien. Bygget hadde tidligere vært brukt som trevarehandel, men var nå omgjort til kirke og ble også brukt som skolefritidsordning for barn. Bygget var nylig kjøpt og ikke helt ferdigstilt.

Her møtte vi også det unge paret Simon og Eliza, som fungerer som ungdomsledere. Pastoren fortalte at det er mange barn i landsbyen, men at ungdommen ofte flytter til hovedstaden Chișinău når de blir eldre, fordi det er vanskelig å finne arbeid på landsbygda. Derfor opplevdes det som et tydelig bønnesvar at Simon og Eliza hadde valgt å bosette seg her.

Planen for dagen var først å besøke tre fattige familier som menigheten støtter med mat og praktisk hjelp, før vi senere skulle holde kveldsmøte i Lozova.

Første stopp

Vi besøkte en enslig enke som bodde alene i et gammelt og falleferdig hus. Hun var ikke i stand til å gå, hadde dårlig syn og sterke smerter i rygg, føtter og flere andre deler av kroppen. Hun fortalte at hun en tid tilbake hadde spist noe mat og blitt alvorlig syk, og at hun siden da aldri hadde kommet seg helt på beina. Hele kroppen verket.

Vi møtte henne med mat og Jesu kjærlighet. Gleden hennes var stor da hun så oss komme. Vi satte oss ned hos henne og fortalte hvem vi var og hvorfor vi hadde kommet til Moldova. Vi delte evangeliet og vitnet om hvordan Jesus hadde frelst oss og sendt oss ut til de svake og hjelpeløse. Pastoren hadde fortalt oss på forhånd at kvinnen ikke var troende.

Etter at evangeliet var delt, spurte vi henne direkte om hun ville ta imot Jesus og gaven han gir. Hun svarte ja, og vi fikk be frelsesbønn sammen med henne. Deretter leste vi fra Jakob 5,14 om å salve de syke, og vi ba for henne. Vi la hendene på de syke områdene og ba om at Jesus måtte sette henne helt fri.

Hun reiste seg og testet beina og fortalte at smertene var borte. Synet var fortsatt svakt, så vi salvet øynene hennes med olje og ba i Jesu navn. Deretter ba vi henne lese fra mobiltelefonen sin på russisk. Med stor glede kunne hun fortelle at synet var blitt mye bedre. Vi ble alle fylt av takknemlighet over Jesu kjærlighet og kraft.

Andre stopp

Vi dro videre og kom til hjemmet til nok en eldre enke. Også hun hadde store problemer med å gå, var svaksynt og hadde smerter flere steder i kroppen. Simon og Eliza følger henne opp til daglig, og hun var forberedt da vi kom. Hun satt ute og ventet på oss, støttet av en stokk, men hadde store vansker med å bevege seg.

Også her fikk vi dele Jesu kjærlighet og Guds kraft. Vi salvet henne slik Jakobs brev beskriver og la hendene på henne, slik Jesus har befalt. Hun fortalte at hun noen dager tidligere hadde falt ut av sengen og knekt armen, men ikke fått legehjelp fordi hun ikke hadde råd. Armen var helt stiv, og hun klarte ikke å løfte den. Det ene øyet var også sterkt svekket, og hun hadde betydelige smerter i bena.

Etter forbønn kjente hun hvordan Guds kraft kom over henne. Smertene i bena forsvant, og da vi ba henne reise seg og gå, kunne hun gå langt lettere enn før. Vi salvet øynene og ba for skulderen og armen. Synet ble testet ved at hun leste bibelvers på russisk fra mobiltelefonen, og til stor glede kunne hun både lese klart og løfte armen uten smerte.

Med stor takknemlighet dro vi videre.

Tredje stopp

Det siste besøket i Vorniceni var hos en mor med tre barn og en bror som bodde i samme hus. Huset var svært nedslitt og vitnet om dyp fattigdom. Vi hadde med oss både mat og Jesu kjærlighet til denne hardt prøvede familien.

To av barna lå på sykehus med byller og verk i kroppen. Den sønnen som var hjemme, hadde også sterke betennelser i armen. Moren fortalte at mannen hennes hadde kastet kokende vann over henne og deretter forlatt henne. Hun viste oss arr på arm og kropp. Broren hennes var alkoholiker, og det var tydelig at han ikke var edru da vi kom.

Vi kjente stor medlidenhet og kjærlighet for familien. Moren sa at hun trodde på Jesus, men i Moldova betyr dette ikke alltid det samme som å være født på ny. Vi forklarte hvorfor vi var kommet, og spurte om vi kunne be og legge hendene på dem, slik Jesus har lært oss.

Vi samlet oss utenfor huset og ropte til Jesus i bønn. Først snakket vi med broren og spurte om han ville ta imot Jesus, omvende seg og følge ham. Vi delte det enkle evangeliet: at alt er fullbrakt, og at Guds kjærlighet bare må tas imot. Han svarte ja, og vi fikk be med ham til frelse.

Deretter ba vi for sønnen som hadde byller og sår. Han sa først at han ikke trodde på Jesus, men da vi spurte om han ville ta imot evangeliet denne dagen, svarte han ja. Vi salvet ham med olje og ba for ham. Han kjente en dyp fred fylle hjertet, og gleden strålte i øynene hans.

Til slutt ba vi for moren, som hadde sterke smerter etter brannskadene. Vi ropte til Jesus om helbredelse. Smertene forsvant, og hun kjente en sitring gjennom hele kroppen. Hun opplevde Guds nærvær sterkt, og vi takket Gud sammen.

Hun ba også om forbønn for de to sønnene som lå på sykehuset. Vi løftet hendene og ba:

«Herre, hør vår bønn. Du som har skapt himmel og jord – grip inn og sett disse barna fri fra all smerte, i Jesu navn.»

Vi tror at Gud hørte vår bønn.

Det står skrevet:
«I mitt navn skal dere legge hender på de syke, og de skal bli helbredet.»
Amen.

Lozova – kveldsmøte

Deretter reiste vi videre til Lozova, cirka ti minutter unna. Pastor Spiridon viste oss kirken og et eldresenter som var ferdigstilt og klart til bruk. Senteret hadde 14 sengeplasser, stor stue, kjøkken og flere mindre rom. Kirken var i god stand og hadde god plass.

Møtet startet kl. 18.00, og rundt 60 personer var til stede. Vi fortalte om oss selv og om det Jesus gjør iblant oss. Da det ble invitert til forbønn, kom alle frem. Vi opplevde en sterk berøring fra Gud – mange sto med tårer i øynene.

Per holdt sin første preken på engelsk, noe han hadde gruet seg til, men det gikk veldig bra. Når han sto fast ved enkelte ord, fikk han god hjelp. Tolken gjorde en utmerket jobb og fortalte at han kjente igjen flere norske ord gjennom tysken han kunne.

Pastor Spiridon og kona var svært glade og takknemlige for besøket og ønsket oss hjertelig velkommen tilbake.