Dag 3 i Moldova – Cosnita

Vi startet dagen med frokost kl. 08.00. Det var et godt utvalg: yoghurt, både hvitt og grovt brød, salat, tomater, ost, skinke, ulike kaker, nøtter og søtsaker. Det var rikelig med mat å velge mellom, og som alltid satte vi pris på en god kopp kaffe tidlig på morgenen.

Kl. 09.00 samlet vi oss på rommet til Terje for forberedelse, bønn og videoopptak. Vi leste Salme 41 og la dagen i Herrens hender. Vi ba om at Gud måtte lede oss ved sin Ånd, åpne hjertene til menneskene vi skulle møte, og gi oss beskyttelse både i trafikken og for dem som var hjemme.

Deretter ble vi hentet av vår sjåfør og guide, Tudor. Denne dagen skulle vi kjøre et godt stykke og passere grensen til Transnistria. På veien stoppet vi ved en matbutikk for å kjøpe inn mat, kjeks, sjokolade og litt frukt til familiene vi skulle besøke.

Cosnita – ny menighetsplanting

I tettstedet Cosnita møtte vi pastor Nicolai, som er i ferd med å etablere en menighet. Menigheten hadde kjøpt et murbygg som hadde stått tomt i 12 år, tidligere brukt som restaurant. Vi fikk se bygget, som var i svært dårlig stand. Taket var falleferdig og lekket flere steder, og både gulv, vegger og vinduer måtte skiftes.

Bygget var kjøpt for rundt 500 000 kroner, men for å ferdigstille det må beløpet trolig minst firedobles. I området bor det omtrent 6 000 familier og rundt 1 000 barn. Misjon Uten Grenser er engasjert i prosjektet og vil bidra med byggematerialer til taket. Selv om bygget er solid, gjenstår det et omfattende arbeid.

Første besøk – Antolio

Vårt første besøk var hos en enslig mann ved navn Antolio, som slet med alkoholproblemer. Han bodde alene i et lite, sterkt forfallent hus uten vedlikehold gjennom mange år. Utenfor sto en rullator. Vi hadde med to poser med mat til ham. Han var ikke i stand til å gå, så vi gikk inn i huset. Han satt stille i sofaen med et trist uttrykk, men da vi kom, lyste han opp.

Det var tydelig at han hadde store smerter og lite krefter. Han ønsket forbønn for at smertene skulle forsvinne. Vi fortalte evangeliet – om Jesu død og oppstandelse, om frelse og helbredelse gjennom hans sår, og om at syndene er tilgitt i ham. Vi spurte om han var frelst, og det var han ikke.

Vi leste fra Johannes 1,12 og spurte om han ville ta imot Jesus. Det ville han. Vi la hendene på ham og ba. Vi måtte be flere ganger. Per, Simon og Hans Inge ble igjen inne etter at de andre gikk ut, fordi bønnen tok tid.

Plutselig kom Guds kraft over Antolio. Vi kjente at styrke kom tilbake i kroppen hans. Vi ba ham reise seg og forsøke å gå. Vi tok ham i hendene, viste hvordan han kunne bevege beina, og sammen gikk vi ut av huset og bort mot veien. Terje, sjåføren og pastoren sto der og ble dypt berørt – de hadde ikke trodd at mannen skulle kunne gå. Jesus gjorde langt mer enn vi hadde bedt om. Antolio ble både frelst og helbredet.

Neste besøk – bestefar og barnebarn

Det neste besøket skulle være hos en familie på sju, men foreldrene var ikke hjemme. Bestefaren, Sezeolo, passet de tre yngste barna. Barna var skitne, uten sko, og huset var i svært dårlig stand. Gleden var stor da vi kom med mat.

Vi fortalte evangeliet og spurte bestefaren direkte om han ville ta imot Jesus. Det ønsket han, og vi fikk be frelsesbønn sammen med ham. Han åpnet hjertet sitt for Jesus ved å gjenta bønnen etter oss.

Vi ba også for synet hans og ga ham en bibel. Han kunne lese store bokstaver, men slet med de små. Simon brukte ballonger og enkle illustrasjoner for å forklare evangeliet til barna. Det var stor glede – enda et menneske hadde kommet til tro.

En ensom eldre kvinne

Vi besøkte deretter en eldre dame som bodde alene. Hun hadde store psykiske plager. Da vi ga henne to poser med mat, begynte hun å gråte av glede og takket oss gang på gang med ordene «Spasibo». Kommunikasjonen var vanskelig, men hun ønsket forbønn.

Vi la hendene på henne og ba kraftfullt i Jesu navn om frihet fra undertrykkelse og smerte. Hun gråt hele tiden vi var der. Vi vet ikke alt som skjedde, men vi er overbevist om at Jesus rørte dypt ved henne.

Da vi skulle gå, kom sønnen hjem og ønsket forbønn. Dessverre ble vi vinket videre av pastor og tolk, så vi rakk bare å be en velsignelsesbønn for ham og hjemmet. Pastoren vil følge dem opp videre.

Familie med fire barn

Neste stopp var hos en gravid kvinne som ventet sitt fjerde barn. Hun var hjemme med tre barn. Mannen var ute og arbeidet. Simon brukte godteri og ballonger til å formidle evangeliet til barna. Hun ønsket ikke forbønn for seg selv, men ba om bønn og velsignelse for barna. Vi ba for hele hjemmet, og hun var svært takknemlig for maten hun fikk.

Avslutning – barnearbeid

Dagens siste stopp var et tilbud som kan sammenlignes med en skolefritidsordning. Rundt 30 barn var samlet. Terje ledet en sang, og Simon delte det enkle evangeliet med både ord og praktiske demonstrasjoner som fanget barnas fulle oppmerksomhet.

Til slutt reiste vi tilbake til hotellet. Der evaluerte vi dagen sammen: det vi hadde sett, det som hadde berørt oss mest, og hvordan vi best kan møte mennesker som lever under store og sammensatte utfordringer