Dag 1 og 2 i Moldova – Chișinău og Maximovca

Vi sto opp tidlig natt til 21. april og kjørte fra Østfold kl. 03.00. Flyet landet i Chișinău kl. 13.35, hvor vi ble hentet av vår sjåfør og guide, Tudor Lungu.
Den første dagen gikk i hovedsak med til forberedelser og samtaler sammen med Tudor.

22. april – Maximovca

Dagen startet med frokost kl. 08.00. Kl. 09.00 hadde vi fellesskap, bønn og forberedelse til dagen. Kl. 09.30 ble vi hentet av vår sjåfør og guide, Tudor. Første etappe gikk til landsbyen Maximovca, omtrent 45 minutters kjøretur unna. I denne landsbyen besøkte vi fem familier.

Familie nummer 1

Dette var et ungt ektepar i 30‑årene med tre små barn. Det yngste barnet var født i sjuende måned og var ikke helt friskt. Moren var svært bekymret – noe vi fikk høre da vi kom. Familien kom oss i møte, tydelig glade og spente på besøket.

På forhånd hadde vi vært innom butikken og kjøpt kjeks, sjokolade og smågodt til barna. Vi hadde også med flere poser poteter slik at familien skulle ha mat en god stund fremover. Vi ønsker aldri å komme tomhendte når vi besøker fattige familier i Moldova, men å gi både åndelig og materiell velsignelse.

Faren hadde tatt fri fra jobben, og huset var både pyntet og nyrengjort. Vi fortalte hvem vi var og hvorfor vi var kommet – at vi var utsendt fra Norge for å dele de gode nyhetene om Jesus. Tudor fortalte oss at familien ikke var troende; de hadde hørt om Jesus, men ikke tatt et personlig standpunkt til ham som frelser og Herre.

Under samtalen ble jeg minnet om å dele hvor viktig det er å ta imot gaven Gud har gitt oss, helt ufortjent og gratis. Vi må omvende oss fra synd og tro på det Jesus gjorde for oss på korset, at han døde og sto opp igjen, og at han lever i dag. Ved tro og dåp i Jesu navn får vi det evige liv.

Distriktspastoren, som leder en menighet på rundt 40 personer, var også med oss denne dagen. Familien var ikke knyttet til menigheten, men de var åpne, lyttet interessert og ønsket forbønn. Jeg spurte faren om han ville ta imot den gaven Gud tilbyr oss. Det ønsket han. Vi ba frelsesbønn sammen. Moren, som også hadde lyttet, ønsket det samme, og vi fikk be for henne. Deretter la vi hendene på det syke barnet og velsignet det i Jesu navn.

Gleden var stor – frelsen hadde kommet til dette hjemmet. Familien fulgte oss ut, vinket, tok bilder sammen med oss, og det var tydelig at besøket hadde gjort sterkt inntrykk.

Familie nummer 2

I dette hjemmet var mannen på jobb, mens kona var hjemme med tre barn. Etter en kort introduksjon spurte vi hva hun ønsket forbønn for. Hun ønsket forbønn for barna og velsignelse over hjemmet. Familien leide bolig og levde i fattigdom.

Vi spurte om hun ønsket å ta imot gaven Gud tilbyr, men hun ønsket kun forbønn. Det respekterte vi fullt ut. Vi ba for barna, velsignet hjemmet og ga dem mat samt kjeks og sjokolade.

Familie nummer 3

Dette var et eldre ektepar som bodde alene i et lite hus. Barna hadde flyttet ut for mange år siden. På landsbygda er det uvant at mennesker kommer for å be for andre, så dette var nytt for dem. Likevel satte de stor pris på besøket.

Kvinnen hadde smerter i hender og føtter, og mannen slet med prostataproblemer. De ønsket forbønn. Vi understreket at det kun er Jesus som helbreder – vi er bare redskaper. Per underviste om viktigheten av munnens bekjennelse og å holde fast på det Gud gjør gjennom sitt ord. Han ba en bønn som paret kunne be etter ham.

Vi ba for kvinnen, og Per la hendene på de syke områdene. Hans Inge fulgte opp i bønn. Da vi spurte om det hadde skjedd noen forandring, svarte hun at smertene var borte, men at hun ønsket å sjekke igjen neste morgen, siden smertene vanligvis var verst da. Hun var forundret og litt forvirret, men samtidig glad og takknemlig.

Vi ba også for mannen. Da bønnen startet, ble han urolig og måtte sette seg ned. Noe skjedde tydelig, og selv om han ble sliten og gikk inn i huset, tror vi Gud hørte bønnen. Pastoren vil følge dem opp videre.

Deretter spiste vi lunsj i landsbyen før vi dro videre til neste sted.

Familie nummer 4 – en solskinnshistorie

Misjon Uten Grenser har støttet denne familien i rundt seks år. Fra å leve under svært vanskelige forhold har de nå klart å bygge seg hus, dyrke egen jord og skaffe høns, geiter og hund. Mannen var på jobb, mens kona var hjemme med to av barna.

Huset var rent og pent, familien var pent kledd, og moren hadde bakt kake og laget hjemmelaget saft til oss. Barna lyste av glede da vi kom med kjeks, godteri og mat. Familien har fem barn, er troende og ba sammen hver dag – noe som var svært oppmuntrende å høre.

Simon delte evangeliet på en kreativ måte. På forhånd hadde han spilt inn talen sin på rumensk, som han spilte av med musikk i bakgrunnen fra en liten høyttaler. Det gjorde sterkt inntrykk på oss alle.

Moren ønsket forbønn, og mens vi ba velsignelse over henne og hjemmet, rant tårene. Jesus var nær med sin kjærlighet.

Familie nummer 5

Før besøket tok Terje, Per og Simon et intervju med pastoren. Den siste familien var et eldre ektepar. Kona hadde hatt slag og var delvis lam i venstre side. Mannen hadde sterke smerter i rygg og føtter og gikk med stav.

Vi delte evangeliet enkelt og tydelig: Alt er fullbrakt i Jesus – det eneste vi trenger å gjøre, er å ta imot og tro. De hadde hørt om Jesus før; på veggene hang flere bilder av ham.

Vi ba for begge. For kona skjedde det ingen umiddelbar forandring. Vi ba også for mannen, og da vi ba, så vi tydelige reaksjoner. De var svært takknemlige for besøket, forbønnen og maten. Da vi dro, fulgte mannen oss ut, smilende og takknemlig. Vi opplevde at noe hadde skjedd, selv om svaret ikke var fullt synlig ennå.

Vi tok hverandre i hånden, ga klemmer og vinket farvel fra porten.